Fjellene forteller at stillheten er døden – The mountains silence speaks of death

Screen Shot 2015-10-30 at 7.08.51 AM

13.07.15 – 15.08.2015

Festivalutstillingen Molde Internasjonale Jazzfestival 

(Shellfri zone)

Et kvadrafonisk lydverk – A quadraphonic sound composition for Møre og Romsdal Kunstsenter 

Elin Mar Øyen Vister m.gjest – w. guest Alexander Rishaug

Verket er dedikert til de aller siste krykkjene på Runde og til ornitolog Alv Ottar Folkestad fra Norsk Ornitologisk Forening, som tok oss opp i fjellene, ga oss av sin tid og fortalte oss Rundes sjøfuglhistorie.

I titusener av år har bratte fjellskrenter, flåg og urer langs norskekysten sunget vær vår; koret av hekkende sjøfugler har gitt inspirasjon til kystfolkets eventyr og sagaer, og ikke minst gitt lovnad om et godt matuake; egg, kjøtt og dun. Fuglene kunne også fortelle folket om vær og vind, og vise gode fiskeplasser.

Folk har her fra gammel tid tatt sine varsler av fuglene. Derfor vet vi også at når krykjeflokken kommer seilende i rett linje mot målet, vil været holde seg i ro. Men blir flukten bølgende, så fuglene snart er høyt oppe, snart dypt nede, mens de stadig gjør avstikkere på det uvisse hit og dit, da har vi om kort tid stormværet over oss!”

- (Carl Dons – 1000 øers land)

Mange flåg har vært så tettpakkede av sjøfugl at de kan beskrives som et Niagara av fuglestemmer og historiene forteller at lufta var svart av fugl, og havet var hvitt av fjær. Den rike støyen fra fuglefjellene hjalp fiskerne å navigere mot trygt land når kysttåka kom. Det var tette bånd mellom folk og fugl.

Men hvem kom først til Norges kyst og øylandskap den gangen isen smelta, fugl eller folk ? Hadde lundefugl, lomvi alke og krykkje opplevd flere istider allerede ? Lundefuglens nålevendenforfedre/mødre, nesehorns alken, er over 60 milllioner år gammel. Det er lett å se for seg at folket fulgte fuglen og fisken og sjøpattedyrene, dengang de var nomader som fuglene selv, Så har vi samme opprinnelse…

Nå har mange av våre mest berømte fuglefjell stilnet hen og GPSén har tatt over rollen som hjelper i nøden. Krykkjene på Runde er vekke. De hekker ikke lenger på øya. Den norske bestanden av sjøfugl er i krise, fra Runde i sørvest, til Røst og Hornøya i nord, og også på Svalbard og Bjørnøya hører vi om drastisk nedgang i sjøfuglbestandene. Det er ikke nok næringstilgang, temperaturene i havet er blitt ustabile, havstrømmer endrer seg, nye arter kommer til og forstyrrer næringskjeden, voksenoverlevelsen går ned, eggene er mindre, fisken fuglene spiser er mindre og mindre næringsrike og flere sjøfuglarter forgiftes av plast og giftstoffer.


Som lyttende kunstner som utforsker soniske sammenhenger spør jeg:

Kan vi lytte til tap av biologisk mangfold ?

Kan vi lytte til klimaendringer ?

Kan vi lytte til fiskeripolitikk ?

Hvordan manifesterer et slikt tap som Krykkjen på Runde seg, lokalt ? Hva speiler det globalt ?
Hvordan forholder folkene i landsdelen seg til at krykkje kolonien på Runde er forsvunnet ?

Er det i hele tatt klar over det ?
Sørger de ?

Finnes det i hele tatt offentlig rom i vårt samfunn for å sørge over tapet av fuglefjell og ikke menneskets skjebne?

Sørger krykkjene selv ?

Hvem skal rope varsko på vegne av sjøfuglene ?

Utafor Kristiansund, en del mil nord for fuglefjellet Runde, finner vi Ormen Den Lange, Norges nest største gassfelt.” Ormen Lange-reservoaret dekker et område på ca 350 km2 – nesten like stort som hele Molde kommune.Ormen Lange har etablert Norge som verdens andre største gasseksportør etter Russland og forsyner opptil 20 prosent av Storbritannias gassforbruk. Ormen Lange produserer også en betydelig mengde lettolje, faktisk like mye som et middels stort oljefelt.”, skriver Shell på sine hjemmesider.

Ormen Den Lange gir mange arbeidsplasser og lokal stolthet, men bidrar samtidig til store CO2 utslipp både gjennom sin utvinning og gjennom sitt bidrag til forbrennning av store mengder fossilt brennstoff. Hvordan lever Møre og Romsdølinger i dette paradokset? Shell lokalt er alikevel Shell internasjonalt, et profittjagende selskap som er et av de mest utvinningsagressive i verden. Shell er på vei til å bore i arktisk tross gigantisk folkelig motstand verden over.

Shell sponser Molde Jazzfestival. Jazzen har sine røtter i opprør og afro amerikansk borgerettighetskamper. Herer motsetningene skyhøye; ja like bratte som fuglefjellene selv.

Det er disse spenningene jeg har begynt og utforske i nære møter med folk og fugl på Runde, og i publikasjonen The Show Must Go On, som ble gitt ut i etterkant av festivalutstillingen Du kan laste ned The Show Must Go On her.

Elin Mar Øyen Vister 2015